Historien

         Inntil 1896 drev firmaet bare med skip av tre, men kjøpte da sitt første jernskip, Liv. Etter den glimrende start dette skipet fikk, fulgte jernskipene HerEford, Clara, Alf, Inglewood, Derwent og flere. Utviklingen var i rask vekst, og det falt derfor av seg selv at firmaet engasjerte seg i dampskip. I 1897 fikk man den første trampdamper, D/S COLIN ARCHER. Denne båten sammen med D/S ARNFRID og PRIMA, som ble innkjøpt senere, betegner et avsnitt i Larviks skipsfartshistorie da man kan si at byens flåte gjennomgikk en fornyelse. PRIMA gikk i en årrekke i Chinafart og gjorde det meget godt. Imidlertid ble firmaets egentlige skipsrederi etterhånden avviklet, idet virksomheten mer og mer ble konsentrert om hvalfangst.
         I den sterke utvikling denne næring har gjennomgått siden århundreskiftet, har firmaet Chr. Nielsen & Co. A/S tatt fremtredende del, og dets navn vil alltid bli nevnt hvor det tales om hvalfangstens tradisjon.

         Allerede i begynnelsen av 1880-årene opptok firmaet hvalfangsten, idet Laurvigs Interessentskab for Hvalfangst ble dannet. Det var fangsten på Nord-Norge man ofret oppmerksomhet, lenger våget man seg ikke ut den gang. Selskapet anla fast stasjon i Svartnes og drev med vekslende hell. Dessuten drev man bottlenosefangst med skipene Arken, Trafikk og Bastante. Omkring århundreskiftet ble det som bekjent en voldsom diskusjon om hvalfangstens formentlig skadelige innflytelse på sildefisket, hvilket resulterte i at Staten i 1902-03 etablerte forbud mot hvalfangst på norsk territorium. Firmaet forla derfor fangstfeltet til Nord-Shetland, og det nye Shetland Hvalfangerselskab begynte fangsten der i 1903 med en, senere to hvalbåter, og anla landstasjon ved Ronas Voe.
         De nordlige felter ga ikke alltid det forventede resultat, men tross dette satte firmaet ut i livet enda et nytt selskap, nemlig i 1904 Hvalfangerselskabet Nimrod, hvis flytende kokeri Figaro med fire hvalbåter begynte fangst ved Svalbard. Selskapet kjøpte også senere en landstasjon på denne øy.
         Imidlertid var det fra Vestfold utrustet ekspedisjoner til sydfeltene, hvor fangsten hadde vært drevet noen år med hell, og fra 1909 av kan man for Chr. Nielsen & Co.s vedkommende datere en ny periode i hvalbedriften, rik på innsats og utbytte. Dette år startes nemlig Hvalfangerselskabet Ocean A/S med moderskip av samme navn, (senere utskiftet med D/S PERTH) med to hvalbåter. Landstasjon ble anlagt i New Fortuna Bay på Sør-Georgia. Det utmerkede resultat av denne ekspedisjon fristet til allerede året etter å sende ut en ny, denne gang til Sør-Shetland. Hvalfangerselskabet Norge A/S ble startet med flytende kokeri SOLSTREIF og tre hvalbåter. OCEAN ble solgt til Sandefjord og sammensluttet med A/S Sandefjords Hvalfangerselskap under navnet Hvalfangeraktieselskapet Vestfold (Johan Rasmussen).

         Enda tre nye selskaper startet firmaet, nemlig i 1911-12 Western Australia Whaling Co., New Zealand Whaling Co. og Spermazet med hvert sitt moderskip utstyrt med alle forbedringer på området og med til sammen ti hvalbåter. Disse selskapene ble utrustet for fangst ved Australia og Afrika.

         Høsten 1928 opptok firmaet arbeidet for organisering av et nytt selskap for pelagisk fangst, og det resulterte i januar 1929 i etableringen av Hvalfangerselskap et Atlas A/S med en fullt innbetalt aksjekapital på kr. 5.000.000. For dette selskap ble innkjøpt Svenska Amerika Liniens passasjerbåt Stockholm på ca. 14.000 tdw., som ble bygget om til flytende hvalkokeri ved A/B Gøtaverken og fikk navnet SOLGLIMT, hadde en lastekapasitet på ca. 75.000 fat hvalolje, og var utrustet med alle moderne innretninger.
         For Hvalfangerselskapet Atlas A/S ble det ved Akers mek. Verksted i Oslo bygd fire hvalbåter og innkjøpt en femte. Samtlige hvalbåter var i likhet med kokeriet utstyrt med oljefyring.
         Senere overtok A/S Thor Dahl, Sandefjord, disponeringen av Hvalfangerselskapet Atlas A/S, som ble sammensluttet med A/S Odd (1930).

         I krigsårene utarbeidet firmaet planer for gjenopptagelse av hvalfangst i Antarktis etter krigens opphør. Disse planene lot seg imidlertid ikke realisere, da den norske regjering innførte konsesjon på hvalfangst etter frigjøringen og begrenset den til selskaper som hadde hatt ekspedisjon på feltet i sesongen 1939-40. Hvalfangerselskabet Norge A/S, som firmaet nå disponerer, er derfor gått over til regulær tankfart.
         Fra Panama Tankers Ltd. innkjøptes i 1947 motortankeren NORBRIS på 12.400 tdw., som var bygd hos Swan Hunter i 1930, og fikk navnet Solheim, og i 1949 motortankeren NORVINN på 10.476 tdw. som var bygd hos Barclay, Curie & Co. i 1930, og ble omdøpt til Solglimt.
         I det hele har firmaet i sin 85-årige virksomhet disponert tilsammen over hundre skip, fra små treseilere til det tyvende århundres moderne hvalkokerier og tankskip.

         Chr. Nielsen og Nils Hesselbergs interessefellesskap opphørte omkring 1890. I 1893 ble Ole Johanssen opptatt som kompanjong og siden 1903 het firmaet Chr. Nielsen & Co. Ved konsul Chr. Nielsens død i 1914 ble hans sønn Rolf Nielsen opptatt i firmaet, som i 1916 ble omdannet til Chr. Nielsen & Co. A/S med konsul Ole Johanssen og konsul Rolf Nielsen som disponenter.
         I 1921 trådte Ole Johanssen ut av firmaet. I januar 1929 ble Eivind Heim opptatt som disponent sammen med konsul Rolf Nielsen.
         Firmaet som fremdeles hadde sitt verneting i Larvik og sine skip innregistrert der, opprettet i 1951 administrasjonskontor i Oslo.

Kildemateriale innhentet av Steinar Norheim
Oppdatert: 20/06-2012