Lyna

KRS22518760120001 LYNA forlis. Bilde fra boka Skipsforlis utenfor Aust-Agder & Telemark av Erik Bakkevig.

Off. no.:

B.nr. (Sno):

Forlishistoriene fra boka Skipsforlis utenfor Aust-Agder & Telemark av Erik Bakkevig.


Første forlis:

LYNA hadde forlist allerede 4. januar 1876 da hun hørte hjemme i Tønsberg. I et forrykende uvær seilte hun i fjellet ved Natvigtangen utenfor Gamle Hellesund. Fire av mannskapet kom seg inn på fjellet via klyverbommen, mens de 5 som ble tilbake om bord, kom seg senere i land på et skjær. Herfra ble de berget av lokale beboere som satte sine liv på spill i redningsaksjonen. Skipets fører, kaptein L. M. Nygaard, sendte 17. januar gjennom Grimstad Adressetidende en takk til kaptein Jacobsen, fiskerne Svend Jørgensen, Simon Nielsen og reservelos Lauritz Kristiansen. Etter dette forliset ble LYNA solgt på auksjon til styrmann Gregersen m. fl. i Gamle Hellesund for 1200 kroner. De fikk berget lasten som besto av 1100 tønner kull, og etterpå pumpet skuta til overflaten og slept den til Kristiansand.
Senere i 1876 kjøpe Langfeldt-familien i Ny Hellesund skuta og satte henne i seilbar stand. Kjøpet av LYNA falt sammen med at Nicolay Mortensen Langfeldt fikk løst skippersertifikat. Han ble skipper om bord, og firemenningen, Nicolay Tørresen Langfeldt, ble korresponderende reder.


Siste forlis:

Fire år etter det første forliset var LYNA på reise i ballast fra Antwerpen til Kristiansand. Den 29. desember 1880 nærmet LYNA seg norskekysten. Havet var opprørt, det var snøtykke og mørkt. Etter bestikket skulle de befinne seg tvers av Oksøy fyr, men da de fikk fyret i sikte, viste det seg at det var Egerøy fyr ved Egersund. Kursen ble endret, men straks etter grunnstøtte de og krenget sterkt. Ballasten forskjøv seg, og de gled av med sterk slagside. Ved å lempe ballasten over bord fikk de rettet opp barken igjen og prøvde å sette kursen for Kristiansand. De holdt langs land i håp om å få los. Skadene var ubetydelige, men etter noen timer økte vinden til "orkanaktig Storm af S. W." I en slik vind uten ballast ble det umulig å styre "Lyna".
"Skibsraad ble da holdt, og man enedes om at lænse for Land for mulig at faa Lods eller slippe inn et eller andet Sted. Taagen ved varede og Natten falt paa." For å finne ut om de var nær land, loddet de bunnen av og til. Dette skjedde ved at de loddet med en lang line med et blylodd på. I bunnen av blyloddet var en hulning som de puttet talg i. Når loddet nådde bunnen, ble dybden målt i favner, og så kunne man lese av på loddet hvordan sjøbunnen var. Derved fikk de en slags peiling på hvor de befant seg. På kartet stod det nemlig hva slags sjøbunn det var i de forskjellige områdene, om det var sand, fjell eller en annen slags bunn.
Men dette hindret dem ikke fra å grunnstøte på nytt. Omtrent klokken 16.30 den 30. desember støtte LYNA først på Justøy-Bregen, men gled over, for bare noen minutter senere å strande mot noen skjær like ved land. "Et blik ned i rummet viste, at støtet var alvorlig, thi selve Fjeldet stak op gjennem Skibsbunden".
Noen voldsomme brottsjøer fikk barken til å krenge hardt, slik at mastetoppene slo i fjellet rett innenfor og brakk av. På nytt brøt noen voldsomme sjøer mot barken. Sjøen skylte vekk alle livbåtene forut, bare prammen var fremdeles tilbake. Nå gjaldt det å berge livet. "Riggen blev kappet for at Masterne skulle faa Retningen mod Land og Adgangen derved aabnes til at komme i Land". Dette mislyktes, og de fant ut at eneste måte å komme i land på, var med line. Derfor måtte de få rigget til en båtsmannsstol, og én etter én fikk de 11 på vraket halt seg i land. De fant frem til gården Nyberg hvor gårdeieren, Anton Wivestad, og kona Tora ga dem husly. Bonden var østlending, og da han ba de skipbrudne stige på, utbrøt en av karene: "Nei, men jøsse namn - har mi havna heilt nere på Østlandet?"
Stedet LYNA støtte ligger mellom Sandviga og Eivindskloven på Justøya, litt øst for Brekkestø. Ved sjørettsforklaringene i Lillesand 4. januar 1881 ble følgende anført: Ulykken var "alene at tilskrive Vind og Veir". I årene etter forliset fikk skipperen tilnavnet Lyna, Nicolay Lyna Langfeldt.
Berging av utstyr:
Før LYNA til slutt forsvant fra havets overflate ble det berget en del utstyr og inventar som ble solgt på auksjon. En fin gammel sofa står muligens fortsatt i en stue på Mæbø. Ruffen ble løsnet fra dekket og solgt. Den tjente i mange år som mel- og saltlager for Hanna Retz's butikk i Brekkestø. Kahytten på akterdekket ble også solgt. Den ble kjøpt av en skipper som forærte den til en vanskeligstilt familie. Den ble slept ut til Åkerøyhavn, halt på land, og ble boligen til Tønnes Svoa med kone og stor barneflokk. Det eneste som ble gjort, var å reise mønetak og bygge på et rom som ble til kjøkken. Denne egenartede boligen ble stående her i 66 år som minne om et dramatisk forlis.