Hedevig

HAL70618910120001 HEDEVIG som bark. Foto fra boka Fredrikstadskuter på de syv hav av Knut W. Engebretsen.

HEDEVIGíS forlis.
Fra boka Fredrikstadskuter på de syv hav av Knut W. Engebretsen.

         HEDEVIGS forlis 1900 var dramatisk. Under stormbygene ble skipet kastet hit og dit under store påkjenninger. Et eneste brott slo alene inn 16 spanter. Kaptein Graff prøvde forgjeves å finne antydning til en bukt eller åpning inne på Shetlandskysten. Han ville isåfall ha latt det stå rett i land i et hasardiøst forsøk på redning. Alt virket ugjestfritt og steilt og gav ikke mye håp. Det ble forsøkt å stikke ut ankrene, men i det voldsomme pålandsværet varte det ikke lenge før både ankerspillet og kjettingen ble røsket vekk, og dermed drev skipet helt inn mot et fjellskjær, hvor det til slutt ble liggende og hugge. En etter en prøvde folkene nå å hoppe ned på fjellet, men sleipt som det var, var det ikke alle som klarte å få fotfeste og komme seg på land.
        Kaptein Graff og styrmann Waldemar Olsen, hans nabo hjemme fra Gamlebyen, hoppet samtidig, men det var bare kapteinen som klarte seg. Stuerten, en eldre svenske, våget ikke å hoppe, men ble værende på vraket. Han klarte å få kastet i land en eske fyrstikker, og da det var drevet i land et parafinfat og noe annet vrakgods, klarte man omsider å få tent bål og få litt varme i kroppen. En bitende sno stod rett på, og flere klarte ikke påkjenningen. Det ble fortalt at kaptein Graff prøvde å holde bevegelse i karene ved rett og slett å sparke i dem der de lå sammenkrøpne i en klove, men flere av dem var så medtatt av slitet ombord og påkjenningen ved strandingen av de snart bukket under for sult og kulde og ble liggende uten å røre seg. Forgjeves prøvde man å fange noen sauer som streifet halvville omkring.
        Først etter tre, fire dager kom det folk til stede. Det var noen menn på saueleting som kom i båt over til den ubebodde øya hvor strandingen hadde skjedd. De som ennå var i live av de skipsbrudne ble nå tatt hånd om på beste måte og kom snart til hektene igjen. Også stuerten som var blitt igjen på vraket ble reddet. Det het seg at han ventet lenge med å dra til sjøs på nytt, men da kaptein Graff senere fikk barken Romance å føre for seilmaker Th. Andresen, gikk svenskestuerten likevel med ham ut på nytt.